Brann- og eksplosjonsvern

Brann- og eksplosjonsvern

Brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter pålegger skoler å jobbe systematisk med å forebygge brann og eksplosjoner og å dokumentere dette arbeidet. Det er skolens ansvar å sørge for forsvarlig oppbevaring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier.

Alle som håndterer stoffer knyttet til risiko for brann, eksplosjon eller andre ulykker skal få tilstrekkelig opplæring til å arbeide trygt og i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser i lover, forskrifter og interne prosedyrer. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved ulykker.

Brannfarlige, reaksjonsfarlige og trykksatte stoffer

På skoler kan det være stoffer som faller inn under forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskriften stiller flere krav til håndtering av slike stoffer. Farer og problemer skal kartlegges slik at det er mulig å vurdere risiko. På bakgrunn av risikovurderingen skal det utarbeides beredskapsplaner og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

Håndtering og oppbevaring

Det skal gjøres en (dokumentert) risikovurdering av oppbevaringen for å sikre at den er forsvarlig. I forskriftens § 15 er det en rekke minimumskrav. Under har vi gjengitt kravene vi tenker er mest relevante for skoler:

• Det skal gjennomføres sikringstiltak for å hindre at uvedkommende får tilgang til farlig stoff.
• Oksiderende stoffer skal oppbevares adskilt fra brannfarlige og brennbare stoffer og produkter.
• Stoffer som utvikler brannfarlig eller giftig gass i kontakt med vann, fuktighet eller andre stoffer, skal håndteres slik at det ikke kan oppstå farlig atmosfære.
• Spill av farlig stoff skal tas hånd om slik at faresituasjoner ikke oppstår.

Skilting

Hvis skolen oppbevarer brannfarlige, reaksjonsfarlige og trykksatte stoffer, skal det settes opp skilt som opplyser om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke. Skiltene skal plasseres lett synlig, på passende steder og i tilstrekkelig antall. Dette innebærer at både skap som inneholder brannfarlige, reaksjonsfarlige og trykksatte stoffer (som gassbeholdere) og døren inn til rommet skal skiltes. Skiltene som skal brukes er gule og svarte fareskilt. Disse kan være trekantede eller ha svart trekant mot gul bakgrunn.

Eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver

Håndtering av eksplosiver er regulert av forskrift om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften). Den slår fast at det er forbudt å håndtere og fremstille eksplosive stoffer uten spesiell tillatelse.  Det innebærer for eksempel at det å lage krutt ikke er en egnet aktivitet, verken for elever eller lærere. Skoler som ønsker å håndtere eksplosjonsfarlige stoffer må søke om tillatelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Utgangsstoffer for eksplosiver

Flere vanlige kjemikalier i skolen kan brukes som utgangsstoffer for eksplosiver. En fullstendig oversikt over hvilke stoffer det gjelder finnes i  forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver § 3. Hvis du bestiller slike stoffer (noen av stoffene er forbudt å kjøpe for privatpersoner), vil du for første gang bli bedt om å oppgi navn både på deg selv og skolen du bestiller fra, og du må redegjøre for hva du trenger stoffet til. Dette gjelder blant annet hydrogenperoksid over 12 vektprosent og salpetersyre over 3 vektprosent.

Oppbevaring og overvåking

Skolen er pålagt å sikre at stoffer som er definert som utgangsstoffer for eksplosiver ikke kommer på avveie eller i urette hender. Stoffer som ikke selges til privatpersoner og produkter med 16 vektprosent nitrogen eller mer fra ammoniumnitrat skal være innelåst, og skolen skal ha rutiner for og oversikt over hvem som har adgang til stoffene.

For alle stoffer som er definert som utgangsstoffer for eksplosiver skal skolen ha rutiner som gjør det mulig å oppdage tyveri og uforklarlig svinn. Tyveri og svinn skal umiddelbart meldes til politiet. I praksis betyr dette at skolen må ha et system for å overvåke beholdningen av alle slike stoffer, for eksempel aceton, svovelsyre, flere nitratsalter og enkelte metallpulver (se forskriften for en fullstendig og oppdatert oversikt).