Substitusjon

I denne sammenhengen er substitusjon å erstatte farlige kjemikalier og prosedyrer med mindre farlige alternativer.

Innhold

Substitusjon

Substitusjon i eksperimentelt arbeid skal minimere risikoen for skader på mennesker og miljø.

Eksemplene våre fokuserer på å erstatte farlig kjemikalier med mindre farlige alternativer. Substitusjon kan gjøre skolens laboratoriearbeid mer i tråd med noen av prinsippene for grønn kjemi.

De fem trinnene i substitusjonsprosessen: samle informasjon om kjemisk innhold, identifisere uønskede stoffer, finne tilgjengelige alternativer, vurdere og velge alternativer og utvikle nye alternativer.
De fem trinnene i substitusjonsprosessen

Substitusjonsplikten

Før du, eller elevene, gjør et forsøk skal du alltid vurdere om det er mulig å substituere. Det betyr at du skal ha vurdert om det er akseptabel risiko og gode faglige grunner til å bruke forsøket slik det er, eller om du kan oppnå det samme ved å bruke et annet forsøk eller andre kjemikalier.  

I noen tilfeller er substitusjon pålagt eller sterkt anbefalt. Stoffer på autorisasjonslista kan bare brukes etter tillatelse fra det europeiske kjemikaliebyrået og må substitueres. Dette gjelder blant annet alle seksverdige kromforbindelser. Stoffer på kandidatlista (SVHC-lista) skal etter hvert over på autorisasjonslisten og bør derfor fases ut. Dette omfatter blant annet bly og blysalter. 

Alle stoffer som regnes som kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonsskadelige (CMR-stoffer) i klasse 1A og 1B er på kandidatlista eller autorisasjonslista. Dersom slike stoffer skal brukes, kreves det omfattende tiltak som at skolen må ha et eksponeringsregister, det må iverksettes tiltak for å sikre lavest mulig eksponering og tiltakene må dokumenteres skriftlig. 

Substitusjon reduserer risiko

Ved å erstatte et farlig stoff med et mindre farlig stoff, reduserer vi risikoen i naturfag- og kjemiforsøk. I tilfeller hvor substitusjon er vanskelig å få til, kan risikoen reduseres ved å bruke en lavere konsentrasjon av løsningen eller redusere mengden av det farlige stoffet som brukes. Det kan for eksempel gjøres ved å skalere eksperimentet ned til et mikroskalaeksperiment eller ved å gjøre aktiviteten som en demonstrasjon i stedet for et forsøk elevene gjør selv. Et annet alternativ kan være å bruke en fremgangsmåte som har lavere risiko. En risikovurdering hjelper oss med å avgjøre hvilke tiltak du bør velge. 

I CLP-forskriften er det konsentrasjonsgrenser som brukes ved klassifisering av løsninger. Disse kan hjelpe oss med å bestemme konsentrasjonen der et CMR-stoff fortynnes nok til at det ikke lenger er klassifisert som CMR. 

Konsentrasjonsgrenser brukt ved klassifisering av blandinger
Konsentrasjons­grenseTerskelkonsentrasjon over hvilken klassifisering vil bli utløst for en spesifikk fareklasse.
Spesifikk konsentrasjons­­­grenseEn konsentrasjonsgrense som er spesifikk for et stoff og har forrang over generiske konsentrasjonsgrenser. Spesifikke konsentrasjonsgrenser finnes i CLP-forordningen og på SDS-arket.

Publisert: 

07.10.2022

Sist oppdatert:

24.11.2022
Ønsker du å referere til denne siden, foreslår vi følgende format (APA 7):
Online Resources for Chemical Safety in Science Education. (2022, november 24).
Substitusjon.