Oppbevaring

Farlige kjemikalier skal oppbevares i et låst rom eller i låste skap. For enkelte stoffer er skolen pålagt å ha et system for å holde oversikt over beholdningen.

Les mer: Lovgivning som regulerer bruk av kjemikalier

Før plasseringen av et stoff bestemmes, må det gjennomføres en risikovurdering som tar hensyn til stoffets egenskaper, fareklasser og mengder, samt hvilke reaksjoner som kan oppstå ved lekkasje eller søl. Resultatet av vurderingen skal dokumenteres, for eksempel i skolens kjemikalieliste, slik at det tydelig framgår hvilke stoffer som er vurdert og hvilke tiltak som er etablert for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. For lettere å holde orden og finne det man trenger, bør alle kjemikalier ha en fast plass.

Skolen er pålagt å merke steder der det oppbevares brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer og gass under trykk med lett synlige gule og svarte fareskilt som opplyser om fare. Det anbefales i tillegg å merke andre steder der det oppbevares kjemikalier, for eksempel med etsende symbol på skap med konsentrerte syrer og baser.

Eksempler på reaksjonsfarlige stoffer: alkalimetaller, jordalkalimetaller, kalsiumkarbid, kaliumpermanganat, hydrogenperoksid 30 %, konsentrert salpetersyre og andre konsentrerte syrer.

Oversikt over aktuelle gule og svarte fareskilt.

Type fare/risiko	Fareskilt på skap/rom
brannfare
oksiderende
brennbar/brannfarlig gass under trykk / gassbrennere
gass under trykk
giftig
etsende
generell fare

Kjemikalieskap kan være laget av metall eller tre og valg av skaptype må tilpasses de farlige egenskapene til stoffene som skal oppbevares. Det er ofte nødvendig å bruke ulike typer skap.

• Brannfarlige stoffer skal oppbevares i brannsikre skap
• Oksiderende stoffer skal oppbevares i metallskap eller annet ikke-brennbart materiale
• Etsende kjemikalier skal oppbevares i korrosjonsbestandige skap. Flytende, etsende kjemikalier bør i tillegg stå i en sekundærbeholder, for eksempel et plastkar.
• Flyktige stoffer skal lagres i skap med avtrekk slik at forurenset luft ledes ut av rom og bygg.

For skap med avtrekk bør avtrekket være koblet slik at forurenset luft ikke fordeles til andre skap eller deler av bygget, men føres ut. Ventilasjonen i skapene bør kontrolleres regelmessig, for eksempel hvert femte år. Det er også viktig å sjekke at hengslene på skapene ikke er skadet eller rustne, for eksempel på grunn av kontakt med syrer.

Noen kjemikalier må lagres på en bestemt måte for å sikre stabilitet og holdbarhet:

• Stoffer som skal oppbevares kaldt, settes i kjøleskap eller fryser. Disse skapene skal merkes på samme måte som andre kjemikalieskap.
• Lysfølsomme kjemikalier bør oppbevares mørkt. Hvis det ikke er mulig, må beholderen være mørk eller pakkes inn i aluminiumsfolie eller et annet lystett materiale.
• Peroksider og peroksiddannende kjemikalier bør lagres mørkt, og ved riktig temperatur i henhold til informasjon i sikkerhetsdatabladet.
• Fett og oljer kan med fordel oppbevares mørkt.

Kjemikalieskap må ikke plasseres i eller nær rømningsveier. Skap som brukes til oppbevaring av gass, skal stå i rom over bakkenivå og med god ventilasjon. Store beholdere og flytende kjemikalier skal oppbevares under øyehøyde, dette gjelder spesielt konsentrerte syrer og baser.

Noen kjemikalier kan reagere med hverandre og gi kraftig varmeutvikling, brann eller eksplosjoner. Du finner informasjon om oppbevaring om inkompatible kjemikalier i avsnitt 10 i sikkerhetsdatabladet.

I skolen er sannsynligheten for reaksjoner mellom stoffer som lagres under normale betingelser, generelt lav. Likevel skal kjemikaliene organiseres slik at stoffer som kan reagere farlig med hverandre oppbevares adskilt, enten i hvert sitt skap eller på separate hyller i samme skap. Dette gjelder særlig kombinasjoner som kan gi varmeutvikling, brann eller andre uønskede reaksjoner:

• Oksiderende stoffer og brannfarlige stoffer skal oppbevares adskilt (lovpålagt).
• Konsentrerte syrer og baser bør oppbevares adskilt, også sure og basiske løsninger med høy konsentrasjon
• Akutt giftige stoffer i kategori 1–3 (merket med dødninghode) bør ikke oppbevares i samme skap som brannfarlige og oksiderende stoffer. Ved en eksplosjon kan spredning av det giftige stoffet gjøre større skade enn selve eksplosjonen.
• Stoffer som utvikler brannfarlige gasser i kontakt med vann, skal oppbevares adskilt fra vandige løsninger.

Det kan være fristende å organisere stoffer alfabetisk, men plasseringen må først og fremst ta hensyn til stoffets fareklasse(r) og eventuelle andre oppbevaringsbehov. Innenfor grupper av stoffer som kan plasseres sammen, kan man gjerne bruke alfabetisk organisering, men noen ganger er det lettere å finne frem ved å organisere etter stoffgruppe, for eksempel å samle alkoholene eller metallene. Dette er særlig nyttig for større kjemikaliesamlinger.

Store mengder farlige kjemikalier utgjør en sikkerhetsrisiko. Det er ikke et mål i seg selv å ha færrest mulig kjemikalier, men å oppbevare stoffer i årevis «for sikkerhets skyld» uten en plan for bruk, er lite hensiktsmessig. Lærerne må derfor bli enige om hva som er en hensiktsmessig størrelse på samlingen, og hvor stor samling man er villig til å vedlikeholde.

Mange kjemikalier har begrenset holdbarhet, spesielt organiske stoffer og andre forbindelser som oksideres. Store innkjøpsvolumer kan gi lavere kilopris, men fører ofte til at stoffene blir gamle og må kastes før de blir brukt. Kjøp om mulig mengder som brukes opp i løpet av ett til to år, og sjekk holdbarheten. For organiske forbindelser er holdbarheten ofte maksimalt fem–seks år.

Matvarer og andre stoffer som brukes i forsøk der elevene får smake, skal ikke inngå i kjemikaliesamlingen, og ikke lagres i naturfag- eller kjemirom, selv om de er identiske med stoffer som brukes i andre deler av undervisningen. Forsøk med smaksprøver skal alltid gjennomføres i et vanlig klasserom, adskilt fra områder der farlige kjemikalier håndteres eller oppbevares.

Peroksiddannende kjemikalier er stoffer som ved lagring kan utvikle ustabile og potensielt eksplosive peroksider. Disse stoffene innebærer uforholdsmessig krevende kontrollrutiner i et skolemiljø og bør derfor erstattes med tryggere alternativer der dette er mulig. Noen eksempler på peroksiddannende kjemikalier er etere og sekundære alkoholer. 

Hvis peroksiddannende kjemikalier trengs i undervisningen, bør skolen kjøpe inn små kvanta og bruke dem opp eller avhende rester etter bruk. Velger man å lagre kjemikaliene, må det gjøres en risikovurdering basert på stoffets egenskaper og lagringsforholdene.

Skap for oppbevaring av gassbrennere og gassbeholdere skal være brannsikre og plasseres i godt ventilerte rom over bakkenivå. Både skapet og rommet skal merkes med gult og svart varselskilt for «gass under trykk» og «brannfarlig».

Alle gassbeholdere skal lagres i stående stilling, og mengden gass bør begrenses til det som er nødvendig for undervisningen. Dersom den totale mengden gass overskrider 15 små bokser eller 6 kg, skal det lokale brannvesenet kontaktes for råd.