Risikovurdering

Risikovurdering i skolens naturfag- og kjemiundervisning.

Innhold

Introduksjon

Hensikten med en risikovurdering er å tenke gjennom hva som kan gå galt, hvilke tiltak vi vil gjøre for å unngå uhell og hva vi kan gjøre for å redusere konsekvensene hvis uhell skjer. Målet er ikke å skape et risikofritt læringsmiljø, men å sikre at risikoen håndteres på en god måte.

Alle former for praktisk laboratoriearbeid skal risikovurderes, inkludert elevforsøk, demonstrasjoner og tillaging av løsninger på forberedelsesrommet. Risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig.

Det er vanlig å skille mellom fare og risiko. Fare beskriver potensialet noe har for å skade mennesker, utstyr eller miljø, mens risiko omfatter både sannsynligheten for at noe uønsket kan skje og konsekvensene av hendelsen. All aktivitet innebærer en viss grad av risiko, men ved lav risiko vil det være liten sannsynlighet for uhell og konsekvensene av et uhell vil ikke være alvorlige. Hva som er akseptabel risiko under arbeid med kjemikalier er en avveining må gjøres på den enkelte skole.

Fare, eksponering og risiko
FARE beskriver potensialet noe har for å skade mennesker, utstyr eller miljø. EKSPONERING er en nødvendig betingelse for at en fare skal bli en risiko. RISIKO omfatter sannsynligheten for at noe uønsket kan skje og konsekvensene av hendelsen.

Porselensskål over en brennende gassbrenner.

Varmt glassutstyr og en gassbrenner har potensiale til å brenne hånden din.

En hånd i nærheten av en porselensskål over en brennende gassbrenner.

Hvis du tar på det varme glassutstyret eller kommer borti den brennende gassen, skader du deg.

Hånd som bruker en digeltang for å løfte en varm porselensskål.

Risikoen blir lavere ved å redusere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen skjer.

Farer

Kjemisk fare

Med kjemisk fare menes stoffer som kan skade helsen vår, eller miljøet, på kort eller lang sikt. Kjemikalier som er vurdert som farlige i henhold til CLP-forskriften har en fareetikett som informerer om faren(e). Sikkerhetsdatablader inneholder informasjon om farene ved en kjemikalie og anbefalinger for hvordan den skal håndteres.

I noen tilfeller kan stoffer og stoffblandinger som er vurdert som ikke farlige ha risiko forbundet med seg, avhengig av hvordan de brukes i en bestemt aktivitet. Eksempler:

  • Hvis en elev bruker en fortynnet ammoniakkløsning, så vil dette vanligvis ikke utgjøre en fare. Men dersom alle elevene i en stor gruppe arbeider med ammoniakk, kan det føre til at eksponeringsnivåene blir høye.
  • Sitrusfrukter utgjør vanligvis ikke en risiko, med mindre noen i laboratoriet tilfeldigvis er allergisk.

Du må gjøre en risikovurdering som er tilpasset din situasjon og som er hensiktsmessig for type aktivitet, sted hvor den gjennomføres, antall og alder på elever osv.

Fysiske farer

Fysiske farer er faktorer eller forhold som kan forårsake skade, for eksempel gass under trykk eller damp, varme gjenstander, eksplosjonsfare, støy, skarpe gjenstander, vått gulv, stråling, brann og og elektrisk strøm. Eksempel: Vann ved romtemperatur utgjør ikke noen risiko for skålding, mens vanndamp har potensial til å skålde.

Miljøfare

Miljøfarlige stoffer kan skade levende organismer hvis de slippes ut i miljøet. De vanligste gruppene er tungmetaller og stoffer med hormonforstyrrende virkning. Andre stoffer som brytes sakte ned og kan hope seg opp i naturen regnes også som miljøfarlige, selv når skadevirkninger ikke er dokumentert. Miljøfarlige stoffer må samles opp og håndteres som farlig avfall.

Andre forhold

Det er også andre forhold som kan øke sannsynligheten for skade eller andre uønskede hendelser. Eksempler på forhold som påvirker risiko er mangel på nødvendig erfaring eller opplæring, hår eller klær som vikles inn i utstyr, utstyr som ikke fungerer, uegnet oppsett eller uegnet bruk av utstyr, stress, antall elever i rommet, størrelsen på rommet, elevenes alder eller atferdsproblemer. Løse klær øker risiko for skader ved brann.

Forebyggende tiltak

Når risikoen er vurdert, bør nødvendige tiltak settes i verk slik at risikoen reduseres til et akseptabelt nivå. Er det en alternativ aktivitet, metode eller kjemikalie som er mindre farlig og som fortsatt oppfyller ønsket undervisnings- eller læringsutbytte?

Det er ikke alltid mulig, nødvendig eller ønskelig å fjerne det som utgjør en risiko. Det kan for eksempel gjelde for et farlig kjemikalie som du er avhengig av å bruke for å gjennomføre den reaksjonen du skal. For å redusere risiko kan man iverksette forebyggende tiltak som å redusere konsentrasjoner og mengden stoff, redusere størrelsen på elevgruppen, og sørge for god opplæring. Verneutstyr som vernebriller og laboratoriefrakk senker risikoen ytterligere, men bør komme i tillegg til andre forebyggende tiltak.

Hvis risikoen vurderes til å være for høy selv med forebyggende tiltak på plass, kan forsøket ikke gjennomføres som elevforsøk. I slike tilfeller kan man vurdere om forsøket kan gjennomføres som en demonstrasjon, eller om det finnes alternative kjemikalier, metoder eller aktiviteter som kan gi det samme læringsutbyttet.

Bruk av avtrekksskap

Dersom elevene jobber med helsefarlige stoffer, flyktige stoffer eller stoffer som avgir sjenerende lukt, skal de bruke avtrekkskap. Noen skoler har punktavsug i stedet for avtrekksskap. Vær oppmerksom på at avtrekkskap gir vesentlig bedre beskyttelse enn punktavsug. Å vurdere behovet for avtrekk er en del av risikovurderingen.

Sikker håndtering av glass

Glassutstyr er skjørt og kan lett gå i stykker. Når glass går i stykker, er det risiko for kutt- og stikkskader. Vær forsiktig når du varmer opp glassutstyr, og ikke bruk glassutstyr som har sprekker.

Sikker håndtering av gassbrennere

Fordi gassbrennere brenner med en åpen flamme med høy temperatur, er det fare for brann og brannskader. For å redusere risikoen for skader, må elevene vite hvordan de bruker en gassbrenner.

Dokumentasjon av en risikovurdering

Alle aktiviteter skal risikovurderes og risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig. Detaljnivået i risikovurderingen bør stå i forhold til risikoen knyttet til aktiviten.

En risikovurdering består av tre trinn:

  • Kartlegg farene forbundet med kjemikaliene, eksponeringsforhold, utstyr og arbeidsoperasjoner i forberedelsen til og i gjennomføringen av aktiviteten.
  • Vurder risikoene knyttet til hver del av aktiviteten.
  • Bestem hvilke tiltak som må gjøres for å eliminere eller redusere risikoen.

Dokumentasjon av risikovurderingen bør inneholde:

  • informasjon om klassen, laboratoriet eller klasserommet
  • alle farene som er kartlagt
  • situasjoner der det er behov for å redusere risiko
  • tiltakene som bør iverksettes for å eliminere eller redusere risiko
  • hvilket utstyr som skal være tilgjengelig, eller i beredskap, under forsøket eller demonstrasjonen
  • tiltak i tilfelle en ulykke

Ferdiglagde risikovurderinger

Ferdiglagde risikovurderinger, for eksempel fra lærebøker, kan modellere hvordan risikovurderinger i naturfag og kjemi ser ut, og de kan være nyttige slik at du unngår dobbeltarbeid. Men alle skoler og klasser er ulike. Før du tar i bruk en ferdiglaget risikovurdering, må du gå grundig gjennom den og vurdere hvor godt den passer i den gruppa, eller det rommet, du skal gjøre aktiviteten og gjøre eventuelle nødvendige justeringer.

Publisert: 

10.10.2022

Sist oppdatert:

28.11.2022
Ønsker du å referere til denne siden, foreslår vi følgende format (APA 7):
Online Resources for Chemical Safety in Science Education. (2022, november 28).
Risikovurdering.