Korrekt håndtering av farlig avfall sikrer et trygt arbeidsmiljø og hindrer uønskede utslipp.
Avfallspyramiden
Avfallspyramiden, eller avfallshierarkiet, illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk. Et grunnprinsipp er å behandle avfall så nær toppen av pyramiden som mulig. Avfallsreduksjon ligger øverst i pyramiden og skal prioriteres først. Dette gjelder også for håndtering av avfall fra skoler.
Tiltak for å redusere mengden farlig avfall:
- Optimaliser prosesser for å unngå farlig avfall eller redusere mengden farlig avfall (les mer: Grønn kjemi).
- Bytt ut farlige stoffer med mindre farlige stoffer (les mer: Substitusjon).
- Gjør avfallet mindre farlig ved f.eks. nøytralisering, fortynning, fordamping, oksidasjon, dekomponering, utfelling eller filtrering.
- Vurder om avfallet kan gjenvinnes eller gjenbrukes.
Farlig avfall som ikke kan uskadeliggjøres i laboratoriet, skal samles inn, merkes, oppbevares og avhendes i henhold til gjeldende forskrifter for sortering og håndtering av farlig avfall.
Klassifisering av farlig avfall
Hvis du jobber med faremerkede kjemikalier, vil det ofte oppstå farlig avfall i form av rester av stoffer eller løsninger, reaksjonsblandinger og papir eller engangsutstyr med kjemikalier. Farlig avfall utgjør en risiko fordi det inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og skal derfor ikke blandes med annet avfall.
For å finne ut om en løsning eller blanding av stoffer regnes som farlig avfall, er utgangspunktet fareklassifiseringen til det rene stoffet. Fareklassen angir hvilke farlige egenskaper et stoff eller en stoffblanding har. Faresetningene for et kjemikalie og informasjon om fareklassene finnes for eksempel i avsnitt 2.1. i sikkerhetsdatabladet. Vær oppmerksom på at en løsning som ikke er klassifisert som et farlig kjemikalie likevel kan være klassifisert som farlig avfall.
Tabellen nedenfor viser eksempler på konsentrasjonsgrenser for hvor høy konsentrasjonen av et stoff kan være før det regnes som farlig avfall. Hvis du ikke finner fareklassen du leter etter i tabellen, må du se i kap. 11, vedlegg 2 i avfallsforskriften. Der finnes en komplett liste.
| Faresymbol | Fareklasse og ‑kategori | Faresetning | Konsentrasjonsgrense | Eksempler |
|---|---|---|---|---|
 | Brannfarlige væsker kategori 2 | H225 | propan-1-ol | |
| Brannfarlige væsker kategori 3 | H226 | pentan-1-ol | ||
| Brannfarlige faste stoffer kategori 1 | H228 | jernpulver | ||
| Stoffer eller stoffblandinger som ved kontakt med vann utvikler brannfarlige gasser kategori 1 | H260 | magnesium, natrium, kalsiumkarbid | ||
  | Etsende/irriterende for huden kategori 1A/B/C | H314 | 1 % | saltsyre |
| Alvorlig øyeskade eller øyeirritasjon kategori 1 | H318 | 10 % | sinksulfat | |
| Etsende eller irriterende for huden kategori 2 og/eller Alvorlig øyeskade eller øyeirritasjon kategori 2 | H315 og/eller H319 | 20 % | natriumkarbonat | |
 | Akutt giftighet kategori 3 (svelging) | H301 | 5 % | bariumklorid, metyloransje |
| Akutt giftighet kategori 4 (svelging) | H302 | 25 % | ammoniumklorid | |
| Akutt giftighet kategori 3 (hudkontakt) | H311 | 15 % | metanol | |
| Akutt giftighet kategori 4 (hudkontakt) | H312 | 55 % | ||
| Akutt giftighet kategori 3 (innånding) | H331 | 3,5 % | salpetersyre | |
| Akutt giftighet kategori 4 (innånding) | H332 | 22,5 % | ||
 | Farlig for vannmiljøet akutt kategori 1 | H400 | 25 % | |
| Farlig for vannmiljøet kronisk kategori 1 | H410 | 0,25 % | kobber(II)sulfat, sølvklorid | |
| Farlig for vannmiljøet kronisk kategori 2 | H411 | 2,5 % | mangan(II))klorid | |
| Farlig for vannmiljøet kronisk kategori 3 | H412 | 25 % |
Eksempel på hvordan man bruker tabellen
Hvordan kan du avgjøre om 1 mol/L HCl er klassifisert som farlig avfall? I sikkerhetsdatabladet for konsentrert HCl er løsningen klassifisert i fareklasse 1B etsende for huden (faresetning H314). Tabellen over viser at konsentrasjonsgrensen for når HCl regnes som farlig avfall er 1 % (masse/masse). Siden 1 mol/L HCl er ca. 3,6 %, er løsningen klassifisert som farlig avfall, og må håndteres som sådan.
Hvordan oppbevare og kvitte seg med laboratorieavfall
Farlig avfall må samles opp, oppbevares trygt og avhendes av skolen selv eller et egnet firma. Avhending og deklarering av farlig avfall krever kompetanse som naturfag- eller kjemilærere vanligvis ikke har fra egen utdanning, og det kan derfor være hensiktsmessig å bruke profesjonelle til selve avhendingen. Skolens oppgave blir da å ha rutiner for hvordan avfallet identifiseres, samles inn, emballeres, merkes og lagres frem til henting.
Rutinene må ivareta kravene i lovverket. Loven krever at farlig avfall skal oppbevares slik at det ikke kan føre til skade eller forurensning, adskilt fra annet avfall og være utilgjengelig for uvedkommende.
Vi anbefaler å ha en fast og tydelig merket plass, for eksempel nederst i kjemikalieskapene, der skolen samler farlig avfall. Denne plassen må være tilgjengelig og gjenkjennelig for brukerne og utilgjengelig for uvedkommende.
For å oppfylle kravene i lovverket skal emballasje som inneholder farlig avfall
- være UN-godkjent, det vil si spesielt testet og godkjent for lagring og transport av farlige kjemikalier
- tåle det avfallet den skal inneholde (for eksempel bør sure og basiske løsninger oppbevares i beholdere av polyeten med høy tetthet)
- være solid og lekkasjesikker
- ha lokk som kan festes godt
- plasseres i en sekundær beholder (for eksempel et plastkar) for å forhindre lekkasjer og søl
- merkes slik at innholdet framgår tydelig, slik at videre håndtering kan skje på en forsvarlig måte
Flytskjemaet nedenfor viser hvordan man kan gå frem for å sortere kjemikalieavfall fra et skolelaboratorium. De firesifrede kodene under hver avfallstype er kodene som brukes ved deklarering av farlig avfall i Norge. Ved å klikke på info-ikonene får du eksempler på hva slags avfall som hører hjemme i kategorien og tips som kan gjøre avfallshåndteringen enklere.
- Organisk avfall
Inneholder væsken organiske halogener?
- Ja
Beholder: Organisk avfall med halogener (7151)
- Nei
- pH < 4
Syrer, uorganiske (7131)
- 4 < pH < 10
Uorganiske løsninger og bad (7097)
- pH > 10
Baser, uorganiske (7132)
- pH < 4
- Ja
- Uorganiske forbindelser
Har avfallet sterkt reaktive egenskaper?
- Ja
Sterkt reaktivt stoff (7122) – skal sorteres hver for seg
- Nei
Er avfallet fast stoff?
- Ja
Kan avfallet danne sur eller basisk løsning i vann?
- Ja
- pH < 4
Syrer, uorganiske (7131)
- 4 < pH < 10
Uorganiske løsninger og bad (7097)
- pH > 10
Baser, uorganiske (7132)
- pH < 4
- Nei
Uorganiske salter og annet fast stoff (7091)
- Ja
- Nei
- pH < 4
Syrer, uorganiske (7131)
- 4 < pH < 10
Uorganiske løsninger og bad (7097)
- pH > 10
Baser, uorganiske (7132)
- pH < 4
- Ja
- Ja
- Propan-/butanbeholdere
Leveres som gass under trykk. Sorteres i egne beholdere.
- Glassavfall
Er glasset forurenset?
- Ja
Beholder: Forurenset glassavfall
- Nei
Er glasset resikulerbart?
- Ja
Resirkuler sammen med vanlig glassavfall
- Nei
Beholder: Rent glassavfall som ikke kan resikuleres
- Ja
- Ja
- Annet
Er avfallet skarpt, spisst e.l.?
- Ja
Beholder: Sprøytespisser, skalpeller o.l.
- Nei
Beholder: Forurenset avfall
- Ja
De færreste skoler vil trenge alle kategoriene med kjemisk avfall, med mindre man har storopprydning. I praksis holder det å starte med noen hovedfraksjoner og heller legge til flere kategorier dersom behovet oppstår.
Selskapene som henter farlig avfall kan ha egne krav til sortering av avfallet. Det er derfor lurt å ha en dialog med de som henter avfallet før du bestemmer et system for oppsamling.
Nedenfor finner du et forslag til avfallsbeholdere som det vil være behov for i de fleste naturfag- og kjemirom.
| Avfallskategori (avfallskode) | Eksempler |
|---|---|
| Syrer, uorganiske, pH < 4 (7131) | Sure løsninger F.eks. saltsyre |
| Baser, uorganiske, pH > 10 (7132) | Natriumhydroksid |
| Uorganiske løsninger og bad (7097) | Løsninger av bariumklorid, sølvnitrat, kobber(II)salter, strontiumklorid |
| Organisk avfall uten halogener (7152) | Etylacetat, metanol, heptan |
| Organisk avfall med halogener (7151) | Trans-1,2-dibromsykloheksan, 1-2-diklormetan |
| Propan-/butanbeholdere | – |
| Kommentarer | Metaller kan gjenbrukes (f.eks. kobberelektroder) eller reagere fullstendig (f.eks. når magnesium reagerer med syre ved fremstilling av hydrogengass). Små mengder fett og olje kan tørkes opp med papir og kastes i restavfallet. Større mengder fett og olje kan samles opp i en tett beholder, merkes og leveres sammen med annet farlig avfall. |
| Forurenset glassavfall | F.eks. glassutstyr som ikke kan vaskes rent |
|---|---|
| Forurenset avfall | F.eks. tilgrisede hansker, forurenset tørkepapir og filterpapir |
| glassavfall | Rent glassavfall som ikke kan resirkuleres |
Noe avfall kan være ekstra krevende å håndtere, for eksempel svært reaktive kjemikalier, gamle eller umerkede kjemikalier eller avfall som er forurenset med flere typer stoffer. Slike tilfeller bør avklares med et godkjent avfallsmottak eller avfallsinnsamleren før håndtering og pakking.
Emballasje som har inneholdt farlig avfall regnes i mange tilfeller som farlig avfall, selv om den virker «tom». Har beholderen inneholdt et akutt giftig stoff, skal den alltid leveres som farlig avfall. Bare ren, dryppfri emballasje, uten rester av farlige stoffer kan sorteres som vanlig avfall.