Grønn kjemi er basert på tolv prinsipper som skal bidra til mer miljøvennlig og bærekraftig kjemi.
Hva er grønn kjemi?
Grønn kjemi tar sikte på å utvikle bærekraftige og miljøvennlige kjemiske produkter og prosesser på en måte som reduserer eller unngår bruk og produksjon av farlige stoffer. Dette innebærer avfallsforebygging og energisparing, og vurdering av hele livssyklusen til produkter, blant annet ved å bruke fornybare råvarer og designe produkter slik at de brytes ned på en miljøvennlig måte.
Grønn kjemi baserer seg på tolv prinsipper introdusert av Paul Anastas og John Warner i 1998 i boken Green Chemistry: Theory and Practice og handler om hele livssyklusen til kjemisk framstilte produkter. Selv om det ikke er mulig å gjøre alle kjemiske prosesser og produkter helt miljøvennlige, kan man redusere den negative påvirkningen ved å følge de tolv prinsippene i utformingen, utviklingen og bruken av kjemiske produkter og prosesser.
De tolv prinsippene i grønn kjemi
1. Avfallsforebygging
Avfallsforebygging har som mål å redusere eller eliminere avfall fra kjemiske prosesser for å øke ressurseffektiviteten og redusere miljøpåvirkningen. Eksempler er å minimere mengden avfall, gjenbruk og resirkulering av avfallsmateriale.
2. Atomøkonomi
Synteser bør designes slik at atomer som inngår i utgangsstoffene i størst mulig grad inngår i det endelige produktet.
3. Mindre farlige kjemiske synteser
Fremstilling av kjemiske stoffer og materialer bør være minst mulig farlige for menneskers helse og for miljøet.
4. Lag tryggere kjemikalier
Fremstillingen av kjemiske stoffer og materialer bør optimaliseres slik at stoffene som brukes og dannes har ønsket funksjon og er mest mulig effektive samtidig som skadelige effekter på helse og miljø minimaliseres.
5. Bruk tryggere løsemidler og hjelpestoffer
Løsemidler og andre hjelpestoffer er stoffer som brukes for å lette eller forbedre reaksjonsprosessen, uten å være direkte involvert i reaksjonen. Bruken av løsemidler og andre hjelpestoffer bør unngås der det er mulig. Når slike stoffer er nødvendig, bør man velge de som er minst skadelige for helse og miljø.
6. Energieffektivitet
Kjemiske prosesser bør designes slik at de krever minst mulig energi. Målet er at synteser utføres ved romtemperatur og vanlig trykk.
7. Bruk fornybare råmaterialer
Hvis mulig, bruk fornybare råmaterialer.
8. Minimer derivatisering
Ved å begrense bruken av mellomtrinn eller reaksjonsprodukter som ikke inngår direkte i det ønskede sluttproduktet fra kjemiske synteser, kan mengden avfall fra og ressurser som brukes i syntesen reduseres. Dette kan også redusere risikoen for forurensning og uønskede biprodukter og gi lavere energiforbruk.
9. Katalyse
Katalyse er prosessen med å øke hastigheten på en kjemisk reaksjon ved å bruke en katalysator. Katalysatorer gjør det mulig å produsere større mengder av en ønsket forbindelse på kortere tid, og med mindre energi- og materialkostnader. Katalysatorer kan også forbedre effektiviteten av en reaksjon ved å favorisere dannelsen av ønsket produkt over uønskede biprodukter.
10. Design for nedbryting
Kjemiske stoffer og materialer må designes slik at når de ikke lenger kan brukes, brytes de ned til ufarlige stoffer som ikke akkumulerer i miljøet.
11. Sanntidsanalyse og overvåking
Analytiske metoder må forbedres slik at det blir mulig å overvåke og kontrollere prosesser i sanntid og før farlige stoffer dannes.
12. Tryggere kjemikalier og prosesser for ulykkesforebygging
For å minimere risikoen for uhell og ulykker bør man velge trygge prosesser og trygge kjemikalier.